Selskapsformer

Nedenfor presenteres de mest brukte selskapsformene, samt stiftelse. 

Fylkeskommunale foretak (FKF)

Rettslig stilling og lovgivning

Fylkeskommunale foretak er en del av fylkeskommunen som rettssubjekt og hjemlet i Lov om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).Kommunelovens kapittel 11 inneholder bestemmelser om kommunalt og fylkeskommunalt foretak. Foretaket en del av fylkeskommunen som rettssubjekt. Foretaket er ikke et eget selskap med rettslig eller økonomisk selvstendighet.

Ettersom det fylkeskommunale foretaket er en del av fylkeskommunen, er det dermed underlagt fylkestinget. Gjennom vedtektenes formålsbestemmelse fastsetter fylkestinget den virksomhet foretaket skal drive. Styrets myndighetsområde følger av vedtektene og eventuelt delegasjonsvedtak fattet av fylkestinget. Fylkestinget kan gjennom vedtektene eller andre typer vedtak gi bindende pålegg for foretaket. Både stifting og oppløsning av fylkeskommunale foretak vedtas av fylkestinget.

Selskapsformens egnethet

Reglene om fylkeskommunalt foretak tar særlig sikte på å gi et alternativ for mer selvstendig organisering av fylkeskommunale oppgaver. Organisasjonsformen benyttes som regel når både forretningsmessige og samfunnsmessige hensyn skal ivaretas. Det er imidlertid ikke begrensninger i kommuneloven om hvilke oppgaver fylkeskommunen kan legge inn i et fylkeskommunalt foretak. Her vil det være særlovgivningen som eventuelt vil sette begrensninger, samt lovens krav om delegasjon av myndighet.

Styrende organ

Foretaket skal ledes av et styre med alminnelig myndighet til å treffe avgjørelser i foretakets saker. Foretaket ledes av styre og daglig leder. Dette er obligatoriske organer. Det er fylkestinget selv som velger styremedlemmene, jf. kommuneloven § 62, 1. ledd. Fylkestinget har i FT-sak 45/07 delegert til fylkesutvalget å foreslå styremedlemmer til virksomheter, men loven er klar på at selve valget må skje i fylkestinget. Valg av styre skjer etter reglene i kommuneloven §§ 36 og 38, jf. § 35 nr. 4.

Styret har et overordnet ansvar for organiseringen av foretakets virksomhet. Ledelsesansvaret gjelder ikke bare den forretningsmessige siden av virksomheten, men generelt forvaltningen av de verdier og oppgaver fylkeskommunen har lagt til foretaket. Det er styret og daglig leder som opptrer utad på fylkeskommunens vegne. Etter kommuneloven § 69 kan styrets selvstendige myndighet begrenses ved vedtektsbestemmelse, som fastsetter at nærmere angitte saker må være godkjent av fylkestinget for å være bindende for fylkeskommunen. Det er styret i foretaket som ansetter daglig leder. Daglig leder står i et direkte underordnings- og ansvarsforhold til styret som igjen er underlagt fylkestinget.

Arbeidsgiveransvaret

Daglig leder har det overordnede ansvaret for de ansatte i fylkeskommunale foretak. Fylkeskommunens overordnede arbeidsgiverpolitikk legger rammene også for fylkeskommunale foretak. Dette gjelder blant annet seniorpolitikk, likestilling, tariffområdet og kompetanseutvikling. Foretaket kan være medlem av KS Bedrift.

Fylkeskommunens økonomisk ansvar og risiko

Som en del av fylkeskommunen, er foretaket underlagt fylkestingets budsjettmyndighet. Dette betyr at de fylkeskommunale budsjettene setter rammer for foretakets virksomhet, og styret er bundet av fylkeskommunens budsjett. Foretakets forpliktelser er i prinsippet fylkeskommunens forpliktelser, og fylkeskommunen er juridisk part i søksmål mot foretaket.

Styring, tilsyn og kontroll

Fylkeskommunens styrings- og kontrollmuligheter er flere og mer omfattende i fylkeskommunalt foretak enn i selvstendige selskaper. Av forskrift til kommuneloven følger regler for årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning.

Kontrollutvalget skal behandle årsberetning og årsregnskap fra foretakene, før disse behandles av fylkestinget. Kommunelovens bestemmelser om behandling av regnskapsmessig overskudd eller underskudd legges til grunn en konserntankegang og omfatter således også foretakene.

Fylkeskommunale foretak har en selvstendig stilling i forhold til fylkeskommunens administrasjon. Det innebærer at fylkesrådmannen ikke har instruksjons- eller omgjøringsmyndighet overfor daglig leder. Fylkesrådmannen kan imidlertid instruere daglig leder om ikke å iverksette et tiltak eller en sak før fylkestinget har behandlet saken. Fylkesrådmannen har således mulighet for legge en slik sak frem for fylkestinget. I saker som foretakene fremmer til fylkestinget, har fylkesrådmannen i medhold av kommuneloven § 23 ansvar for fullstendig saksbehandling. Fylkesrådmannen skal følgelig også i disse sakene legge frem sin vurdering og innstilling til fylkestinget.

Interkommunalt samarbeid (IS § 27- selskap)

Rettslig stilling og lovgivning: Lov om kommuner og fylkeskommuner § 27 har regler om samarbeidsavtaler mellom kommuner og/eller fylkeskommuner når samarbeidet er organisert med eget styre. Gjennom vedtektene kan det hjemles at et interkommunalt samarbeid gis ansvar og myndighet slik at det er et eget rettssubjekt. Etter ikrafttredelsen av IKS-loven, vurderes det som mindre aktuelt å etablere et IS etter kommuneloven § 27 som eget rettssubjekt.

Styrende organ

Styret for interkommunalt samarbeid må tildeles en viss selvstendig avgjørelsesmyndighet, men den må begrenses til avgjørelser som angår virksomhetens drift og organisering. Styrets rolle og forhold til samarbeidskommunene må utformes i vedtektene. Dette er en selskapsform som er relativt lite benyttet de siste år, men NDLA (Norsk Digital Læringsarena) ble i 2009. etablert med denne organisasjonsformen.

Fylkeskommunens økonomiske ansvar og risiko

Fylkeskommunens ansvar vil være regulert i vedtektene til det enkelte samarbeidsorgan.

Interkommunale selskap (IKS)

Rettslig stilling og lovgivning

Samarbeid mellom flere kommuner og/eller fylkeskommuner kan organiseres som interkommunalt selskap etter lov av 29. januar 1999 nr. 6. Loven hjemler at interkommunale selskap er egne rettssubjekt, som både rettslig og økonomisk er skilt fra deltakerkommunene. Selskapet har følgelig sin egen formue og sine egne inntekter, og svarer selv for sine forpliktelser. Det er selskapet selv som inngår og er part i avtaler og har partsstilling i rettssaker og overfor forvaltningsmyndighetene.

Selskapsformens egnethet

I et interkommunalt selskap kan kun kommuner og fylkeskommuner være deltakere. Lovpålagte oppgaver som for eksempel brann- og redning, revisjon, samt tjenester der det kan være regningssvarende og strategisk å løse oppgavene felles er eksempler på virksomhet som egner seg for denne selskapsformen. Tilsvarende gjelder regionale utviklingsoppgaver, prosjekter og anlegg. Eksempler er Rogaland Revisjon IKS og Nytt Konserthus IKS. 

Myndighets- og forvaltningsoppgaver vil kreve overføring av myndighet dersom oppgavene legges til et interkommunalt selskap, og det kan være begrensninger i særlovgivning som gjør at fylkestinget ikke kan delegere slik myndighet. Slike vurderinger må gjøres i forhold til at selskapet er eget rettssubjekt. Lov om offentlige anskaffelser oppstiller regler for selskapsdannelsen med henhold til konkurransereglene, gjennom reglene om tillatt egenregi herunder kravene til kontroll og omsetning.

Styrende organ

Selskapets øverste myndighet er representantskapet. Representantskapet er eiernes organ, og deltakerkommunenes eiermyndighet utøves i og av representantskapet. Dette innebærer at den enkelte deltaker ikke kan utøve eiermyndighet direkte overfor selskapets styre eller administrasjon. Hver deltaker skal ha minst ett medlem i representantskapet. Gjennom representantskapet kan deltakerne treffe vedtak som binder styret, og det kan omgjøre vedtak som styret har truffet. 

Gjennom bestemmelser i loven om interkommunale selskaper er en rekke særlige oppgaver lagt til representantskapet. Dette gjelder fastsettingen av regnskap, budsjett, økonomiplan og valg av styre og fastsettelse av godtgjørelse til styret, valg av revisor, vedtak om salg eller pantsettelse av fast eiendom eller andre større kapitalinvesteringer, samt vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for selskapet eller en eller flere av deltakerne.

Av loven følger at det skal utformes en selskapsavtale (vedtekter) og loven oppstiller minimumskrav til innhold. I selskapsavtalen kan det dessuten fastsettes at visse saker som ellers hører innunder styrets forvaltningsmyndighet, må godkjennes av representantskapet. Samlet sett gir disse bestemmelsene deltakerkommunene i utgangspunktet større innflytelse over styringen av selskapet enn det aksjeloven gir deltakerne i et aksjeselskap. 

Denne utvidede innflytelsen har først og fremst sammenheng med selskapsdeltakernes ubegrensede ansvar for selskapets forpliktelser. Når deltakerne påtar seg et større ansvar er det også naturlig at styringsmulighetene utvides. Det er imidlertid også slik at dette ikke er mer enn et utgangspunkt. Bakgrunnen for dette er at det også vil være mulig å øke eiernes styring og kontroll, ved for eksempel å regulere i en eieravtale at nærmere angitte saker må behandles av representantskapet (eierorganet).

Et interkommunalt selskap skal ha et styre og en daglig leder som står ansvarlig for forvaltningen av selskapet. Det hører under styret å forvalte selskapet på vegne av deltakerkommunene. Styret leder selskapets virksomhet og har ansvar for at de verdier som deltakerne har i selskapet brukes forsvarlig og i tråd med formålet for selskapet. I forvaltningen av selskapet er styret underlagt representantskapet, og det må følge vedtak og retningslinjer som dette fastsetter. Styrets forvaltningsmyndighet må videre utøves innenfor rammen av selskapsavtalen og selskapets årsbudsjett.

Arbeidsgiveransvaret

Daglig leder ansettes av styret, med mindre det er vedtektsfestet at daglig leder skal ansettes av representantskapet. Ansatte har selskapet som sin arbeidsgiver, med daglig leder som øverste administrative leder. Utvikling av arbeidsgiverpolitisk strategi for selskapet tilligger styret å påse, dersom ikke annet er bestemt i selskapsavtalen. Lov om interkommunale selskaper regulerer ansattes representasjon i styret.

Fylkeskommunens økonomiske ansvar og risiko

Et særtrekk ved interkommunale selskaper er at hver av deltakerne har et ubegrenset ansvar for en prosent eller en brøkdel av selskapets samlede forpliktelser. Dette skiller interkommunale selskaper fra aksjeselskap, hvor deltakeransvaret er begrenset. Samlet skal deltakernes ansvarsandeler utgjøre selskapets totale forpliktelser. I Selskapsavtalen kan det hjemles muligheter for å bygge opp fond for gjennomføring av investeringer og til nødvendig driftskapital. Fondsoppbyggingen skal stå i forhold til selskapets oppgave og forpliktelser.

Av Lov om interkommunale selskaper § 29 følger det at etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke, kan representantskapet beslutte utdeling av selskapets midler. Dette kan skje etter regnskapet for det siste regnskapsåret er fastsatt.

Styring, tilsyn og kontroll

Av forskrifter til lov om interkommunale selskaper følger regler om årsbudsjett og økonomiplan, og krav til årsregnskap og årsberetning. Av forskriftene følger også regler om periodevis rapportering, samt krav om KOSTRA – rapportering. 

Av lov om interkommunale selskap § 18 følger det at selskap hvor deltakerne betaler tilskudd, er selskapets budsjett ikke endelig før deltakerkommunenes budsjetter er behandlet jf. kommunelovens § 45 nr. 4. Representantskapets budsjettvedtak er følgelig ikke endelig før deltakerkommunene har avsluttet sin økonomiplanbehandling ved utgangen av året. 

Aksjeselskap (AS)

Rettslig stilling og lovgivning

Bestemmelsene om aksjeselskap er regulert i aksjeloven av 13. juni 1977 nr. 44. Aksjeselskap er eget rettssubjekt.

Det viktigste særtrekket ved aksjeselskapsformen er at aksjeeierne ikke er ansvarlige for selskapets forpliktelser ut over innskutt kapital. Aksjekapitalen i et aksjeselskap må pr. d.d. være på minimum kr. 100.000,-. Et aksjeselskap som ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser, kan tas under konkursbehandling. Et motstykke til ansvarsbegrensningen er at selskapets eiere ikke rår fritt over selskapets inntekter og formue.

Selskapsformens egnethet

Et aksjeselskap er et eget rettssubjekt og kan ha en eller flere deltakere. Lovgivningen setter ingen grenser for hvem som kan være aksjeeier i et aksjeselskap. Selskapsformen kan derfor være tjenlig dersom man ønsker å ha ulike grupper av eiere eller legge til rette for at flere, både fysiske og juridiske personer, kan være eiere. Selskapsformen innebærer altså fleksibilitet på eiersiden.

Aksjeselskap er en selskapsform som er lovregulert i forhold til at selskapet driver sin virksomhet i et marked. Innretningen av selskapsformen (se lovverket) bygger på den risiko som slik konkurranseeksponert virksomhet innebærer.

Styrende organ

Generalforsamlingen er selskapets øverste organ og eiernes organ i selskapet. Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre loven forbeholder avgjørelsesmyndigheten for andre organer. Som selskapets øverste myndighet kan generalforsamlingen instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker, med mindre lov på særskilte områder fratar generalforsamlingens dens myndighet. 

I selskaper med flere enn 200 ansatte er bedriftsforsamling obligatorisk, men det kan inngås avtale mellom selskapet og de ansatte eller deres fagforeninger om ikke å ha bedriftsforsamling. For øvrig kan bedriftsforsamlinger etableres som en frivillig ordning. I selskaper med bedriftsforsamling, eller hvor det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, er generalforsamlingens myndighet begrenset når det gjelder større investeringer (se aksjeloven § 6–37).

Generalforsamlingens overordningsforhold overfor bedriftsforsamlingens vedtak er også begrenset, det vil si generalforsamlingen har ikke instruksjonsmyndighet over de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Generalforsamlingens overordningsforhold overfor bedriftsforsamlingen viser seg først og fremst ved at generalforsamlingen bestemmer hvem som skal være de generalforsamlingsvalgte medlemmene av bedriftsforsamlingen. Disse utgjør bedriftsforsamlingens flertall, og generalforsamlingen kan når som helst og uten nærmere begrunnelse fjerne medlemmer av bedriftsforsamlingen som den har valgt, og erstatte disse med nye.

Eiermyndigheten i denne selskapsformen er formalisert slik at myndighetene må utøves gjennom generalforsamlingen. Dette betyr at fylkeskommunen som aksjeeier ikke kan intervenere uten at dette skjer i form av en beslutning fra generalforsamlingen. I generalforsamlingen kan eierne gjennom generalforsamlingsvedtak fastsette rammer og gi nærmere regler for styret og daglig leder av selskapet. Det er generalforsamlingen som velger styret.

I generalforsamlingen møter fylkeskommunen normalt med én representant. Dette kan være fylkesordføreren, jf. kommunelovens § 9. Dersom fylkesordføreren selv ikke møter, kan fylkeskommunen være representert med en fullmektig. Fylkestinget, eventuelt delegert til fylkesutvalget, kan før generalforsamlingen avholdes, treffe vedtak som binder opp representantens stemmegivning på generalforsamlingen. I selskaper hvor fylkeskommunen eier samtlige aksjer, kan fylkestinget beslutte at et samlet fylkesting skal utgjøre generalforsamlingen. Det kan for eksempel også besluttes at fylkesutvalget skal utgjøre generalforsamlingen. Det vil allikevel være slik at det må stemmes samlet for selskapets aksjer når fylkesting/fylkesutvalg er generalforsamling. 

Aksjonæravtaler benyttes ofte for å detaljere forholdet mellom aksjonærene. Aksjonæravtalen kan regulere ulike eierspørsmål, så som stemmerett, fordeling av styreplasser, innskuddsplikt og forkjøpsrett.

Styret har det overordnede ansvar for forvaltningen av selskapet. Som hovedregel er det styret som ansetter daglig leder og er dennes overordnede. Daglig leder skal styre selskapet etter de planer, retningslinjer og prinsipper styret har vedtatt.

Styring og kontroll

En aksjonær har ulike rettigheter i et selskap beroende på hvor stor andel av selskapet vedkommende eier. For fylkeskommunen er det derfor viktig at eierandelen er tilpasset fylkeskommunes formål med eierskapet. Dersom fylkeskommunen har strategiske målsetninger for sitt eierskap, bør fylkeskommunen ha kontroll med selskapet ved å eie 50 % eller mer av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Dersom fylkeskommunen ønsker maksimal frihet over selskapet, bør fylkeskommunen eie selskapet fullt ut. Dersom eierskapet er av mer finansiell karakter, er det ikke så betydningsfullt hvor stor andel av selskapet kommunen eier. 

I henhold til aksjeloven kreves minimum 34 % eierskap for å få negativ kontroll. Totalt sett bør fylkeskommunens eierandel som hovedregel være minst 34 %. Dette gir fylkeskommunen anledning til å påvirke selskapet i ønsket retning, og kan blant annet stoppe forslag om vedtektsendring som krever minst 2/3 flertall.  I mange tilfeller vil fylkeskommunen eierskap ha mer karakter av ”fødselshjelp” eller strategisk rolle i regionalpolitisk sammenheng. Her vil kravet til avkastning på innskutt kapital være mindre fremtredende, og fokuset vil være på foretakets oppgave og strategiske rolle som leverandør av tjeneste/tiltak. I slike selskaper er det ikke avgjørende at deltakelsen er over 34 %. 

Nedenfor følger en skala for strategisk eierandel i aksjeselskap:

●100 prosent (aksjer og stemmer)

I en slik situasjonen trenger ikke eieren å ta hensyn til rettigheter og regler som ellers gjelder for å gi vern til øvrige aksjonærene. Et heleid selskap kan ses på som et datterselskap i et konsern, der fylkeskommunen representerer konsernet eller morselskapet.

● 90 prosent (aksjer og stemmer)

Dersom en aksjonær eier over 90 % av aksjekapitalen og stemmene i et aksjeselskap, kan vedkommende majoritetsaksjonær tvangsutløse de øvrige aksjonærene i selskapet, og konsernbidrag kan gis mellom selskap i konsernforhold.

●67 prosent (stemmer)

Vedtak om endring av et selskaps vedtekter forutsetter minst to tredeler av stemmene. Det samme gjelder beslutninger om fusjon eller fisjon, vedtak om forhøyelse eller nedsettelse av aksjekapitalen, opptak av konvertible lån, vedtak om omdanning og vedtak om oppløsning av selskapet.

●50 prosent (stemmer)

Eksempel på beslutninger som fattes med alminnelig flertall er valg av styremedlemmer, godkjenning av årsregnskap og vedtak om utdeling av utbytte. Vedtekter og aksjonæravtaler kan regulere behov for bredere, men ikke snevrere, tilslutning ved slike saker.

●34 prosent (stemmer)

Dersom en aksjonær har mer enn en tredjedel av stemmene, vil denne normalt ha negativ kontroll over mange av de vesentligste beslutningene i selskapet. Særlig gjelder dette vedtektsendringer.

Fylkeskommunens økonomiske interesser

Økonomisk risiko i forhold til eierandel i aksjeselskaper er direkte knyttet til verdien av aksjekapitalen som fylkeskommunen har skutt inn. Selskapets midler disponeres av selskapets styre og daglig leder. Ønsker fylkeskommunen som eier av selskapet å ta ut midler, må dette skje etter aksjelovens regler om utdeling av utbytte eller fondsemisjon. Utdeling av utbytte til eierne kan bare foretas etter forslag fra styret, og må vedtas av generalforsamlingen.

Innenfor rammen av aksjeloven kan det gjennom aksjonæravtalen hjemles ytterligere handlingsregler for disponering av selskapets overskudd. Dette vil være bindende for styrets innstilling og generalforsamlingens vedtak. 

Stiftelser

Rettslig stilling og lovgivning

Stiftelser et regulert i stiftelsesloven av 15. juni 2001. En stiftelse skiller seg fra de andre selskapsformene ved at den ikke har noen eiere eller deltakere. Stiftelsen er selveiende. Når stiftelsen først er opprettet, har stifterne ikke lenger rådighet over formuesverdien som er overført stiftelsen.

Egnethet

En stiftelse vil kunne være en egnet organisasjonsform for løsning av bestemte oppgaver som man ønsker å skille ut og gi full selvstendighet. Siden en stiftelse ikke kan ha eiere, kan fylkeskommunen ikke øve innflytelse i stiftelsen på grunnlag av eierskap. Dette kan fremstå som en betydelig ulempe, men samtidig gi mulighet for å sikre verdier under skiftende forhold. Lovverket for stiftelser er de siste årene blitt en del endret. Reglene for avvikling av stiftelser er komplekse. Både styret og stifterne må godkjenne avviklingen. I tillegg stilles det krav om godkjenning hos Stiftelsestilsynet før den formelle avviklingen kan finne sted.

Styrende organ

Stiftelsen ledes av et styre oppnevnt i tråd med vedtektene i stiftelsen. Stiftelsen må ha et bestemt formål. Fylkeskommunen har bidratt til opprettelse av flere stiftelser, for eksempel Rogaland Kurs- og Kompetansesenter, Rogalandsforskning og flere museumsstiftelser. Stiftelsesformen anses uegnet dersom fylkeskommunen ønsker noen særlig grad av styring, innflytelse eller kontroll.

Del denne artikkelen på: